Bjørn Stensaker foran forsamlingen.
Forsker og professor Bjørn Stensaker har jobbet med fusjoner i høyere utdanning i over 20 år. I går var han i Langesund og delte sin kunnskap med 150 ansatte fra HiT og HBV på Kick off.

- Dere kan skape noe nytt og annerledes

Forsker og professor Bjørn Stensaker har jobbet med fusjoner i høyere utdanning i over 20 år. Han brakte inn nyttige perspektiv på hva som fungerer og hva som ikke fungerer ved fusjoner. Ikke minst muligheten til å tenke helt nytt.

Stensaker er professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, i tillegg er han forsker ved Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). I går holdt han foredrag for 150 ansatte fra HiT og HBV på Kick off for Universitets- og fusjonsprosjektet i langesund-

Forventninger om faglig endring og utvikling
- Mange har erfaring fra fusjonen i 1994, en gigantisk sentral styrt fusjonsprosess. Dette er en mer frivillig fusjonsprosess, men til forskjell fra forrige gang blir nok denne prosessen mer dramatisk. I etterkant av 1994 fusjonen så man at mange gamle enheter fortsatte å eksistere som egne organisasjonsenheter, mens man fikk et nytt navn og en ny rektor. Dette er en prosess der det er forventninger til at det skal skje faglig endring og utvikling, fortalte Stensaker.

Han informerte om at det nå er et trykk på fusjoner også i mange andre land, ikke bare i Norge. Høyere utdanning er i mange land inne i en periode med konsolidering etter en langvarig vekst.

Samtidig er det er ulike motiver for fusjonsprosessene. I enkelte land handler det om effektivitet. I Norge har kvalitet vært en sentral begrunnelse for fusjoner. Størrelse og relevans er også av betydning innen høyere utdanning, og faglig «robusthet» har blitt et innarbeida ord i disse diskusjonene.

- Tre parter fungerer ikke
- Vi ser også at fusjonsforsøk med tre partnere har en tendens til å havarere. Trekanter fungerer tydeligvis ikke i fusjonssammenheng, så det er en stor fordel for HiT og HBV. Det er også viktig å få med seg regionene. Noen fusjonsprosesser har strandet fordi man ikke har klart å forankre fusjonen i omgivelsene, fortalte Stensaker.

Fusjonsforskeren mente også at man skal være forsiktig med å gi for mye lokal autonomi i en ny organisasjon, for kan man fort svekke ambisjonen om å skape noe nytt sammen.
 

-Vi ser også at administrativ integrering gjerne er lettere enn akademisk integrering, men utfordringen er jo at det er de faglige synergier som skal gi Høgskolen i Sørøst- Norge universitetsstatus. Det er dette man må utnytte, understreket Stensaker.


- Å skape en sterk visjon skal man ikke heller glemme. Visjoner skal jo gjerne være framtidsrettet, men ender gjerne opp som litt tomme slagord. Det må man passe seg for. Det må formuleres noe som er fornuftig, som folk slutter opp om, og ser relevansen av. Man må finne en begrunnelse for fusjonen. I tillegg er informasjonsbehovet i prosessen enormt og etterspørselen etter mer informasjon er konstant, fortalte Stensaker.
 

Bør ikke bli som alle andre
Når man skal fusjonere er det muligheter for å tenke nytt, men i Norge er vi ekstremt konservative på dette feltet. Vi har universitet- og høgskoleloven som sier noe om styreordning, men intern organisering er opp til lærestedene å fastsette. Det gir lærestedene mye frihet, så her kan man tenke annerledes og ikke bli som alle andre.

- Internasjonalt er flercampus og encampusuniversiteter ikke organisert veldig forskjellig. Hybridformer er hovedtendensen snarere enn den rendyrkede og strømlinjeformede organiseringen. Man kan tydeligvis være fremragende og «verdensledende» på mange forskjellige måter. Det er også et typisk trekk ved såkalte verdensledende universiteter at de kan være veldig «rotete» organisert på grunnivå med understrukturer, sentre og institutter i skjønn forening. Ofte ser man at internasjonale toppmiljøer gir mye organisatorisk frihet, men at de er mer opptatt av et fokus på økonomi og faglige resultater, sa Stensaker.

Skilles sjeldent
Og heldigvis: I høyere utdanning ser man sjelden at fusjonerte institusjoner skilles.  Ofte blir fusjoner ganske vellykkede. På mange måter er det fusjonen fra 1994 som har lagt grunnlaget for det som kanskje blir et helt nytt universitet. Størrelsen på dette universitetet er heller ikke til å kimse av: Høgskolen i Sørøst- Norge vil bli blant de største universitetene i Norge, påpekte fusjonsprofessoren.

Rapport om organisering av flercampusuniversitet (pdf)