Bilde av HBV-styret
HBV-styret. Arkivbilde.

Fusjonsutredning i styrene

Henholdsvis 12. og 13. mars behandler styrene ved HiT og HBV en omfattende utredning av forskjellige forhold rundt en eventuell fusjon.

Saken består av en rekke grunnlagsdokumenter, som tar for seg:

  • Endringer i UH-landskapet
  • Tentativ overordnet profil og visjon
  • Dokumentasjon av faglige synergier
  • Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon
  • Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart på fusjonstidspunktet

Ansatte og studenter oppfordres til å holde seg orientert gjennom å lese saksdokumentene til styremøtet den 13. mars.

Under følger en kort omtale av alle punktene, basert på et uttrekk fra selve styresaken.

Endringer i UH-landskapet

Her legges det vekt på NTNU sitt vedtak om å fusjonere med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og på Gjøvik, som er viktig å merke seg. Det vedtaket er annerledes, fordi det forrykker det historisk etablerte forholdet mellom sektorens forskjellige institusjoner og deres tradisjonelle roller og arbeidsoppgaver på en måte vi tidligere ikke har sett. Dette vedtaket understreker ytterligere hvor viktig det er for den nye institusjonen (HBV og HiT) å bli godkjent som universitet. I et konkurranseperspektiv vil universitetsstatus redusere NTNU sitt fortrinn i noen grad, står det blant annet.

Tentativ overordnet profil og visjon

HBV og HiT har sammenfallende ambisjon når det gjelder å bli et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet og en felles ambisjon om å være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv.

I utkastet til tentativ overordnet profil står blant annet at den fusjonerte institusjonen skal være et attraktivt flercampusuniversitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- arbeidslivsorientert og samfunnsrelevant profil som er preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt. Universitetet skal samspille tett med regionalt samfunns- og næringsliv og være den foretrukne kompetanse-, forsknings- utviklings- og innovasjonspartner i regionen.

Dokumentasjon av faglige synergier

I styresaken vises hvordan en fusjon mellom HBV og HiT vil styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen:

En fusjon av HBV og HiT vil gi en institusjon med om lag 770 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger, eksklusiv stipendiater, hvorav nærmere 110 er professorer eller dosenter. Institusjonen vil ut fra situasjonen slik den var høsten 2014, bli den syvende største høyere utdanningsinstitusjonen i Norge i antall ansatte. Bare de fire «gamle» universitetene, Høgskolen i Oslo og Akershus og med små marginer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er større. Dette kan naturligvis endre seg gitt de strukturendringer som kommer i sektoren.

Størrelse er i seg selv ingen garanti for kvalitet, men det er ikke uten betydning. En større organisasjon får samlet en større finansiell muskel og dermed mulighet til å kanalisere midler til utvalgte strategiske satsningsområder, står det i styresaken. 

Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon

Her slås det fast at  en eventuell fusjon er basert på likeverdighet mellom partene.  

Prinsippene og premissene er ment å skape trygghet for de tilsatte og for studentene i en fase som kan innebære en betydelig usikkerhet. Når det eventuelt fattes et fusjonsvedtak, vil dette dokumentet inngå i en avtale som regulerer forholdet mellom høyskolene frem til fusjonstidspunkt.

  • En fusjon av de to høyskolene skal ha flercampusorganisering med regional forankring.
  • Ingen studiesteder skal legges ned i forbindelse med fusjonen.
  • De store profesjonsutdanningene skal fortsatt tilbys i de tre fylkene og skal ha samme mulighet for å utvikle seg.
  • Ingen ansatte skal sies opp. 
  • Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprogram ved det studiested studiet var påbegynt og etter institusjonenes gjeldende eksamens- og studieforskrifter på fusjonstidspunktet.

Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart på fusjonstidspunktet

Her beskrives hvordan fusjonsprosessen deles inn i tre faser, hvor fase én er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet.  

Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny organisasjon.

Utforming av prosjektorganisasjonen skal gjøres i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene og de studenttillitsvalgte slik at hensynet til medbestemmelse effektivt kan ivaretas både på premiss og innholdsnivå.

Vurdering av fusjonstidspunkt

Følgende tre fusjonstidspunkt utredes:

  • 1/1 2016
  • 1/8 2016
  • 1/1 2017

Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. Disse spørsmålene vil i stor grad følge av den varslede Stortingsmeldingen vår 2015. Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai eventuelt juni.