Foto av Torbjørn Røe Isaksen, Kristian Bogen og Petter Aasen
Fra venstre: En kaffetørst kunnskapsminster, Torbjørn Røe Isaksen, HiT-rektor Kristian Bogen og HBV-rektor Petter Aasen.

Kan bli universitet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar at han er trygg på at HBV og HiT vil få universitetssatus.

Av: Torbjørn Røe Isaksen

Regjeringen hever lista for å bli universitet, men sammen kan Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold bli så sterke at de klarer det.

Hvis vi skal sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden, må Norge ha høyere utdanning og forskning i verdensklasse. I dag har vi for mange små og sårbare fagmiljøer, og for små utdanningstilbud som sliter med å få nok studenter. Derfor har regjeringen utfordret alle universiteter og høyskoler til å tenke nytt.

Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har vært offensive i dette arbeidet. De ønsker å slå seg sammen, og regjeringen mener det er klokt. Fredag legger vi frem stortingsmeldingen for en ny struktur i høyere utdanning og forskning. Mange studenter utdanner seg i den regionen de bor, derfor er det viktig for regjeringen å legge til rette for sterke institusjoner i alle deler av landet. HBV og HiT vil få 15.000 studenter, sju ulike doktorgradsprogrammer og mange av de samme utdanningene. Begge høyskolene har teknologimiljøer og ingeniørutdanninger som kan styrkes gjennom en fusjon, og det vil bli enklere å tilby flere mastergrader for lærere. Innen helseog sosialfagene vil tilbudet bli bredere, og fagmiljøene mer solide. De vil få sterkere forskningsmiljøer som kan samarbeide med næringslivet i regionen.

HBV og HiT er ambisiøse, og har som målsetting å bli universitet. Da regjeringen tiltrådte, stoppet vi inntil videre muligheten høyskoler hadde til å «rykke opp» til å bli universitet. Nå åpnes muligheten igjen - men vi skjerper kravene. HBV og HiT må både prioritere og jobbe hardt for å bli universitet, men jeg er trygg på at de klarer det. Sterke universiteter og høyskoler blir enda viktigere for utvikling og verdiskaping i regionene. For studiesteder utenfor de store byene vil det å være forankret i et sterkere universitet eller høyskole, gjøre dem mer attraktive. Dermed kan reformen bidra til å snu strømmen av ungdommer som flytter til de store byene.

Nylig var det noen som spurte meg om vi nesten var i mål med strukturreformen. Det fikk meg til å tenke på et velkjent Churchill-sitat: "Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen. " Strukturreformen ikke er et mål i seg selv, men et middel for å få bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. Vi har varslet en egen stortingsmelding om kvalitet i utdanningen, og konkrete tiltak for å heve kvaliteten. Men først må vi ha en fornuftig struktur på plass.

Det har vært godt kjent i årevis at ressursene spres for tynt utover innen høyere utdanning og forskning. Denne regjeringen har valgt å gjøre noe. Med strukturreformen tar vi et stort skritt mot bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. Og den offensive holdningen til HBV og HIT hjelper oss å nå det målet.