Nils Kristian Bogen og Petter Aasen. Foto
Fra venstre: rektorene Nils Kristian Bogen (HiT) og Petter Aasen (HBV)

Lønn for strevet

Høgskolen i Sørøst-Norge får et budsjett for 2016 som overstiger 1,5 milliarder kroner. – Dyktige medarbeidere og gode resultater har gitt uttelling, sier rektorene ved HBV og HiT.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) blir etablert fra 1. januar, når høyskolen i Telemark (HiT) og Buskerud og Vestfold (HBV) fusjonerer og blir Norges nest største statlige høyskole, større enn flere av dagens universiteter. 

I Statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram onsdag 7. oktober, framgår det at HSNs aller første budsjett kommer til å passere 1,5 milliard kroner. Det er 4,6 prosent høyere enn HiT og HBV til sammen har som budsjett for 2015, og medfører en økning som tilsvarer nær 72 millioner kroner. Over halvparten av beløpet er kompensasjon for økt lønns- og prisvekst (45,5 millioner kroner).

Presterer bedre

Det som ellers har gitt størst utslag, er økt studiepoengproduksjon og egen forskningsaktivitet ved de to høyskolene.

Økt studiepoengproduksjon (studenter som gjennomfører) gir en økning på over 12 millioner kroner, mens omfordelte forskningsinsentiver (RBO) gir en økning på over seks millioner kroner. 

– Det er et beskjedent budsjett uten mange nye initiativ, men vi gjør det bra på den resultatbaserte delen og har hatt god studiepoengproduksjon og forskningsaktivitet, dermed øker vi budsjettet sammenliknet med i fjor. Dette viser at dyktige medarbeidere og gode resultater har gitt uttelling i budsjettet, sier rektorene Petter Aasen (HBV) og Nils Kristian Bogen (HiT) i en felles uttalelse.

Universitetsstatus konkurransefortrinn

Regjeringen tildeler sju nye rekrutteringsstillinger til doktorgradsstipendiater ved den nye høyskolen. Dette er den eneste nye aktiviteten som blir foreslått for den nye høyskolen.  Tre av disse er innen såkalte MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi), tre er innen maritime fag og én innen sykepleieutdanningen.

Disse stillingene gir en budsjettøkning på 2,7 millioner kroner, men for fire av de sju stillingene bortfaller bevilgningen etter at stipendiatperioden er avsluttet. 

– Vi får riktignok syv stipendiatstillinger, men universitetene får tre ganger flere enn oss. Det forteller oss at universitetsstatus er et konkurransefortrinn. Rekrutteringsstillinger på lærerutdanninger er ikke fordelt og her ønsker vi oss så mange som mulig, uttaler Aasen og Bogen

Videreføring av studieplasser

Mye av den gjenværende økningen i finansiering gjelder videreføring av studieplasser som allerede er etablert.  

Samtidig kutter regjeringen over åtte millioner kroner i posten «Reduksjon, avbyråkratisering og effektivisering».  

Regjeringen foreslår 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), for å gi ingeniører og andre med realfagskompetanse en vei inn i læreryrket, men ingen av disse er foreslått ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

SAKS-midler ikke fordelt

Regjeringens rekrutteringsstillinger innen lærerutdanning er ikke fordelt, og det samme gjelder de såkalte SAKS-midlene (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing), som er penger som går inn i fusjons- og samarbeidsprosesser.

Regjeringen foreslår å gi 175 millioner kroner til strukturarbeidet og sammenslåingsprosessene i 2016 – 100 millioner kroner mer enn i 2015 – men det er altså ikke klart hvor mye av dette som går til Høgskolen i Sørøst-Norge.